Tanker rundt filmen "Mannen som elsket Yngve"

Idag har hele klasse 1STA vært på kino i norsken og sett på film. Filmen vi så heter "Mannen som elsket Yngve" og er basert på boken med same tittel.

Filmen starter med at Jarle, som er mannen i tittelen, er på klassetur og klager over hvor dritt livet er. På samme turen møter han sin nye bestevenn, Helge. Helge tilbyr han en røyk og de blir ganske fort venner og stikker fra de andre i klassen. Når de skal hjem sitter de og venter på toget, og på stasjonen møter de Katrine, som går i samme klasse som dem. Etterhvert blir Jarle sammen med Katrine og han starter band sammen med Helge og Andreas. Bandet heter Mathias Rust Band. Litt senere ut i filmen begynner det en ny gutt i klassen til Jarle. Jarle føler seg plutselig litt rar og får følelser for den nye gutten, Yngve, selv om han alltid har sett på seg selv som hetero. Jarle blir etterhvert mer og mer forelsket i Yngve og vil være mer og mer sammen med han. En dag skal Jarle holde konsert med bandet sitt og Ynve er invitert. Senere på kvelden er det en fest. Til festen har Yngve tatt med seg en kassett som han har fått av Jarle. Jarle har spilt inn en kjærlighetssang på den, som han sier han har gitt til alle, men i virkeligheten har han bare gitt den til Yngve. Yngve setter så på kassetten og Jarle blir utrolig forbanna. Han begynner å kjefte på Yngve, og sier han ikke er homo, selv om han tydligvis er det. Yngve blir såret og løper fra festen. Jarle ser ikke noe mer til han den kvelden. Dagen etter får Jarle høre at Yngve har forsøkt å ta livet av seg selv, ved å hoppe ut fra en bro. Det blir senere tydlig at Yngve er schizofren, og han havner opp på et mentalt sykehus. Historien ender med at Jarle og Yngve kysser på mental sykehuset der Yngve holder til.

Jeg syns filmen var litt små kjedelig i begynnelsen, det skjedde liksom ikke stort. De forskjellige karakterene var litt frem og tilbake, og det var det. Etterhvert som det skjedde litt begynte jeg å like filmen bedre, og nå som jeg ser tilbake på den må jeg si at jeg likte den godt. Historien er noe man husker ganske lenge etterpå.

Som oppsummering vil jeg anbefale å se denne filmen. Jeg ble positivt overrasket da jeg har som erfaring at norske filmer som regel er dårlige. Filmen vil jeg si passer for alle over 13 år, gå og se.

Terningkast: 5